Min kirke og tro

Her er min kirke. Kirken er en trekirke fra 1893
og utvidet midt på 70-tallet.

Livets strikketøy

Kvelden er ofte den perioden på døgnet da jeg oftest surfer på nett. Oftest vet jeg ikke hva jeg søker, og dette diktet fant jeg en kveld jeg ville slippe bort fra tanker om egen helse og fremtid. Diktet taler for seg selv, og for meg traff det godt en spesiell kveld. Kanskje kan det gi noe til noen andre også....

Livets strikketøy

Den gang vi kom til verden da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.

Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,

der vil det stå i mønsteret når vi jukset og vi løy.

Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.
Og mistet vi en maske og lot den rakne ned,
det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.

Noen har et strikketøy med varme farger i,
det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.
Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått
selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.

Og når vi så blir eldre da tenker vi som så;
Hvor mye er tilbake av livets strikketråd?
Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,
så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.

Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,
vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.
Da gransker han det nøye og sier
Kjære barn,
her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn

Da vasker himmelens engler vårt garn så rent og hvitt,
de glatter det og ordner det til det blir knutefritt.
Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,
- kan hende det skal brukes til barna som blir født?

Ukjent opphav.

9.mars og etter en rykende varm kaffekopp er kroppen fortsatt i ødelagt modus, mens hjernen sakte men sikkert begynner å ane små lysglimt og tankespinn, en liten flik av håp om en annerledes dag enn den som så forunderlig ble lagt på hylla med en kaffekopp.
Takk du som styrer for en på-underlig-vis-fantastisk opplevelse....'

:D carpe diem

Kvinnedagen er passert og det er et helt år til neste gang dagen markeres. Så hva har æ fått ut av denne kvinnedagen? Tja,ikke noe særlig,egentlig, annet enn en god påminnelse om at uansett kor mye æ planlegg en meg-dag på byen, det e vel en bra ting å gjøre for seg selv på selve kvinnedagen....så e det værguden som bestemme.... jeg har faktisk kosta og skrapa is og sne av bilen hele 7 ganger (mot normalt 2 på en vanlig sneværsdag) i løpet av en bytur.Så koffer blei det sånn? jo dagen før (7 mars)regnet det heftig i 9 timer, før regnet ble til sneflak og kulde, og en plass måtte det jo bli lagra,så koffer ikkje på veian?

I dag 8 mars på kvinnedagen var veian ikkje bare humpete og hvit av sne,andre plassa var det store flotte dype søledamma , så man kunne tru ei elv hadde funne nytt utløp....
men jaggu fikk de ikkje også et skikkelig vaskebrett, et sånn som alle annonsa si vi togående må trakte etter, enten vi e syltynn eller har noe for mye over magen... så stakkars bilen min måtte ta den verste støyten for vaskebrettet som den ble tvunget til å forsere fordi æ ønske en skikkelig meg-dag på kvinnedagen, i tillegg blei den spylt med vann fra de store flotte og lange busser og trailere og noen mindre møtende biler. (de har ikkje skjønt at bremser i en bil e tell førr å brukes,grr.....)

Vannet ble fort te et glinsende og noen steder skittent islag som i veste fall forblir fastklebende til neste mildværsdag, om ikkje føreren som under kjøreturen over de nye vaskebrettan følte som om innvollan rygg og nakke slo krøll på seg, og isjasen fikk en skikkelig god trøkk, ser det som skikkelig topp ending :S på dagen å prøve med minst mulig trykk, å slå vekk de værste isflekkan... førr den skal jo funke på neste kjøretur....

Så ka ønske æ mest av alt for neste kvinnedag, jo en regn og snøfri dag, med strålende solskinn og flotte bare veia.....